Settes det en u foran blir ordet negativt. Sånn er det med det meste. Med u blir setningen gjerne negativt ladet og du kan beskrives som «uforberedt», «uspiselig», «ufyselig» og «utrivelig».
Ingen av disse ordene passer på meg. Og jeg tror jeg verken snakker usant eller er ubehøvla, hvis jeg sier at jeg er noe usjenert. Eller for å si det rett fram – jeg er ganske rett fram.
Stikkord: tanker
Lever vi i ett for «egoistisk» og hektisk liv til å kunne si slike ord? Eller er noen så «selvgode» at de ikke klarer det? Det kan jo umulig være beskjedenhet.
HVORFOR SKAL JEG SKRIVE BLOGG, HMMM JA DET LURTE JEG PÅ OGSÅ! Kom frem til at det å kunne skrive om min hverdag etter at…
I dag var det dagen da jeg skulle møte sjefen min på jobben, vi skulle bli enige om fremtiden min, «vikar» for meg og bilordningen jeg…