Akseptere – Hva er egentlig det å akseptere?
Hva betyr det egentlig?
Er det å være likegyldig eller?
Har jeg allerede akseptert situasjonen?
Skal jeg virkelig ikke jobbe?
Er jeg da nyttig?
Vet ikke helt, men i går var det en dag jeg følte at jeg aksepterte meg selv.
Dagen startet med en fantastisk tur med en jeg har blitt kjent med gjennom R.O.T som jeg har skrevet om tidligere her, dette er nok noe som kan utvikle seg til å bli en venn. Vi fikk begge luftet hodene våre og fikk ut frustrasjonen. Det var da det kom frem, nå Erik – NÅ begynner du å akseptere situasjonen…
-På denne turen ringte min datter!
Det er noe som heter: En mor vet alltid hvor hennes barn er! -MEN, -En datter vet eller skal alltid vite hvor pappa er!
Nå fikk jeg spørsmålet jeg liker mer enn noe annet. Hvor er du pappa? Hva gjør du? Tenker…Deilig at min datter bryr seg
Før jeg rekker å svare på noe av dette kommer det: Kan du passe Kasper, for han er hjemme fra barnehagen?
Svaret mitt er kjapt -JA SELVFØLGELIG!
Det er jo det vi besteforeldre er til for.
Den gleden jeg kjenner det er å høre når jeg banker på døra – MOFAAAA MOFAAAAA
#morfar #besteforeldre #akseptere #aksepteremegselv #tur #barnepass #recovery #blogg