I går startet «Skal vi danse» på TV 2 – kjendiser i glitter, svette og spraytan konkurrerer om å svinge seg til topps.
Og ja, jeg ser det jeg også (må jo følge med på folk som tydeligvis ikke har vondt i ryggen).
Forresten – jeg måtte google ordet spraytan.
Jeg skulle nemlig skrive «selvbruning», men tenkte det hørtes litt lite profesjonelt ut…
Så da lærte jeg at spraytan er det mer “proffe” uttrykket – og vips, nå er jeg oppdatert på kjendisspråk jeg også! 
Men det som fascinerer meg mest, er alt som skjer utenfor parketten:
På sosiale medier flommer det over av «Stem på meg!», «Send SMS til 26400!», «Jeg trenger DIN stemme!»
Og jeg tenker: jøss, det var da voldsomt til engasjement… når det gjelder dem selv.
For er det egentlig en dansekonkurranse lenger – eller en konkurranse om hvem som klarer å sanke flest stemmer og følgere?
Dommerne kan si hva de vil, men til slutt er det jo vi som avgjør – og da hjelper det lite med rytme hvis man ikke har rekkevidde.
For – la oss være ærlige:
Om vi vanlige dødelige hadde bedt noen av disse om å fremsnakke oss for en femmer… tror du de hadde giddi?
Neppe.
Jeg sier ikke at de ikke jobber hardt – for det gjør de, og jeg skal ikke ta fra noen den innsatsen.
Men likevel, hvorfor er det alltid vi som skal heie, stemme, dele og betale?
Hvorfor skal de stå på gjestelister, få gratis middager, klær og billetter – mens vi skal føle oss beæret bare fordi de smiler på et bilde?
Jeg bare spør:
Når ble det så stas å hjelpe de som allerede har fått et lite forsprang?
Kunne vi ikke heller brukt den femmeren på noe som faktisk gir litt glede – som kaffe 
…eller enda bedre – et stykke kake 
For la oss være ærlige:
Kake skaper mer glede enn glitter – og varer ofte lenger enn et jurystemme på SMS 
#Hverdagstanker#SkalViTenke#KakeFørChaCha#KjendiserMedGlitter#VanligeFolkHarOgsåRytme#StemPåKaffe
fra tv2.no