Den siste uka har jeg sittet og grublet litt mer enn vanlig.
Ikke fordi jeg må – men fordi tankene bare dukker opp.
Vi ser nyheter og værmeldinger som forteller oss at vi slår kulderekorder som er 100–150 år gamle.
Kulderekorder!
Midt i det som skulle være klimakrise og global oppvarming.
Og da begynner hodet mitt å jobbe.
Har vi blitt for flinke?
Har vi kjøpt for mange elbiler?
Sykler vi for mye til jobb?
Sorterer vi for grundig søpla?
Og så kommer den jeg ikke klarer å slippe:
Har vi vært for effektive med å legge for mange krav på bøndene, så det nå er færre kuer som fiser?
For la oss være ærlige:
Politikere – og krav som ofte lukter mer EU enn Norge (selv om vi ikke er medlem).
Flere regler. Flere krav.
Resultatet? Forvirrende, spør du meg.
Og ja – mindre kufis også.
Jeg sitter her på hytta i Spania nå.
Og aldri har jeg opplevd det så kaldt her.
Ullgenser i Spania… det sto definitivt ikke i brosjyren.
Så da lurer jeg, helt oppriktig:
Har alt det vi har blitt fortalt – og latt oss tro på – faktisk virket?
Har vi regulert oss frem til kulderekorder?
Eller er dette bare naturens egne sykluser?
At klima og vær alltid har svingt – lenge før elbiler, klimamål og handlingsplaner?
Jeg har ikke svaret.
Jeg bare undrer meg.
Og jeg synes det er lov å stille spørsmål – også når de ikke passer helt inn i ferdige fortellinger.
Kanskje sannheten ligger midt imellom.
At vi både påvirker naturen – og samtidig må huske at den lever sitt eget liv.
I mellomtiden sitter jeg her og hutrer litt,
og er mest glad for én ting:
Det er fortsatt lov å tenke selv.
Kanskje……
Hva tenker du?
Bilder: tatt av tv2 værmelding og screenshot som skapte disse tankene
#Hverdagstanker#BareUndrer#KlimaOgKaldeTær#BøndeneForsvinner#KufisMedKonsekvenser#LovÅStilleSpørsmål#EriksHverdagstanker