I dag startet dagen akkurat slik jeg liker det.
Frokost i sola.
Tunfisk-sandwich.
Ferskpresset appelsinjuice.
Ingen konemor som spør:
«Hva vil du ha til frokost?»
Så jeg spurte Erik.
Og han svarte ganske tydelig.
Ikke noe fancy. Bare noe enkelt.
Så ble det litt skriving på NevlunghavnLosen.
Jeg sitter på denne kaféen jeg liker så godt – der tankene får surre fritt, helt uten stress. Det er rart med det… noen steder hjelper bare hodet litt i gang av seg selv.
Klokka 14:
Hvile.
Punktum.
Det er en undervurdert aktivitet.
Senere leverte jeg bilen til full spa-behandling – vask utvendig, innvendig og voks. Og du verden…
Å få tilbake en ren og «glatt» bil gir nesten samme følelsen som nyklipt hår eller rent sengetøy. Man kjører litt penere hjem. Litt snillere i svingene.
Gjennom hele dagen har tanken slått meg flere ganger:
Jeg er jammen heldig.
Og mens jeg sitter og venter på bilen nå i ettermiddag, møter jeg en venn.
Sola skinner.
Vi får en skikkelig god prat.
Ikke planlagt. Bare sånn livet noen ganger er når det vil deg vel.
Ikke en stor dag.
Men en veldig god en.
Nå er det ingen som spør hva vi skal ha til middag heller.
Så igjen spurte jeg Erik.
Han sa koteletter.
Stekepanna venter.
TV-en står klar.
Og OL-åpningen får runde av en ganske fin fredag.
Dette var dagens Eriks Hverdagstanker. 
